April, 1945.

8-4

Nå er det så vanskelig med mat som det overhodet kan bli. Vi har forsøkt hva vi kan for å få mat, men det er nå umulig. Jeg har nå fått kjenskap til hvorfor bøndene i Kråkstad hater oss. De kaller oss for nazister, usiviliserte, stygge folk som har rømt vekk fra Russen og har så kommet hit til byrde for de. Ingenting kan såre meg mer enn å bli kalt nazist. De kunne like godt ha rispet meg i armer, ben og rygg med kniv og jeg ville tålt det bedre enn å bli få nazist tittelen.

Kan jeg snart få anledning til å flytte vekk fra denne forbannede plasse, gjør jeg det med glede, selv om vi kom til å sulte enda mere andre steder. bare jeg slipper å høre den forbannede N.S. betegnelsen. Jeg har fådt vite at det er fra N.S. hold at det er kommet ut at vi er N.S. Da vi kom hit var førstesønn til frøken Falck og Vesla Jacobsen som var mye sammen med mine barn. Jeg viste at de var N.S. Barna sprette så ut rykter om at de fleste fra Finnmark var N.S. Dette var noe alle bet på med en gang. Fy fan, måtte jeg en gang før jeg forlater dette stedet gjøre opp med N.S. pakket her. De er ikke flere enn at jeg alene kunne klare et oppgjør med de.

9-4

Jeg så i dag en nazigutt, Eilif Brokman på toget, med en revolver i hånden han fektet med. Jeg hadde mest lyst til å gi han en ordentlig omgang, men tror nok det er best å la slikt være til vi er situasjonens herrer.

10-4

Ja, nå begynner det å bli lysere for oss, for vær dag som går. Det blir tydeligere at naziveldet synger på siste verset. Ja, jeg kan ikke bestride den glede jeg føler i meg hver gang jeg ser i bladene at den røde hær formelig velter seg over nazistene. Det kan vel umulig gå lengre enn til slutten av April før nazihjertet får en evig hjertefeil, man får håpe at hjertet slutter helt å fungere. ja til fans med hele naziveldet. Det er kanskje bra at jeg har en så stor famile å ta hensyn til, for jeg har mang en gang hadt lyst til å foreta noe...
Tross alt har jeg holdt meg klar fra de såkaldte lovens håndhevere, som i grunnen ikke er annet enn lovens overtredere.

12-4

Jeg må vist snart rope 3 ganger 3 hurra for de alierte, men må vist vente enda litt til. Jeg følger på meg at 1 Mai kommer til å bli en avgjørende dag i verdensbegivenhetene og bli hele verdens frihetsdag.

15-4

Alt tyder på at enden av djevelskapen er nær. Det er bare litt - ja, ikke så vanskelig heller å kunne følge med i begivenhetene. Meget skjelden får man høre korrekte nyheter. Eneste jeg får er "Fritt Folk," fy fan.

20-4

Jeg begynner å forstå hvorfor jeg og vi fra Finnmark får så sjelden høre korrekte nyheter (London - Nyhetene.) Vi blir kalt for nazister og derfor er folk flest direkte hatske mot oss.  Det har gjort tilværelsen dobbelt så vanskelig for oss her. Spesielt har de såret og hånet mine barn, så de minst mulig kan vise seg ute, der er det bare hånsord å få.

Å hvor endelig jeg venter på frihet og frelse, så jeg atter kan bekjenne mitt parti. man må enda være redd disse forbannede desperate nazi-rottene.

22-4

I dag går det fra Aarnes 10-15 mann til Sverige som jeg har fådt avgårde herifra av skogsarbeidere. Går det som jeg tenker og tror og som det høres ut til, skal de fordømte N.S. og tyskerne føre krigen over på norsk jord. Da blir også jeg med til Sverige for derfra å kunne komme på den sikre siden for å kjempe mot våre undertrykkere og disse forbannede N.S. rottene.

26-4

Nå kom det 3 gutter til Mjøndalen, som jeg vil forsøke å få over grensen. De vil bli med av frigjøringen av Finnmark. herfra reiser også 2 mann og muligens også jeg med hele familien om jeg så må skyte en del rotter underveis. Jeg tror jeg kunne klare med hjelp fra hjemmefronten å få en bil til min familie for å få dem til Sverige og sikkerhet.

28-4

Nå er det sikkert at jeg får de 4 guttene og kanskje 2 jenter over og videre til Finnmark. Min hustru er enda svaak etter bronkitten, så jeg kan vel ikke reise med familien. men Sofie og Berit er bestemt på å reise for å komme seg til Finnmark og melde seg til felt eller lasarett tjeneste. Alt må settes inn for Norges frigjørelse. Jeg har 3 sønner der oppe som nok sikkert er med på en eller annen måte i frigjøringskampene der.

29-4 Hurra, hurra, hurra! Ja kanskje det var for tidlig, men ryktet vil vil vite at nazihjerter er sluttet å funksjonere. Det fortelles at det nå er våpenstillstand og Sovjet-flagget vaier nesten over hele Berlin. Sofie og Berit har bestemt seg for å bli her enda, da man tror på fredelige forhold i Norge etter tyskernes fall. Andresen og Hans Sauna, Johan - Vardø, John Tobiassen, Polmak og en gutt fra Hammerfest reiste i dag herfra for å dra til Sverige.

H.S. transportfører overtok transporten herfra som forrige gang. I alt har jeg fått rundt 30 menn over til Sverige, alle med løfte om å kjempe for Norges frigjøring. Jeg anså det best at guttene kom seg over for N.S. og tyskerne begynner å ta ungdommen.

30-4

det opplyses i dag fra  enkelte kilder at det ikke er våpenhvile, andre forteller om fullstendig kapitulasjon. Det er det rene virvar av rykter.




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Mars, 1945

Varangerbotn, Oktober, 1944.

Desember, 1944.