Tvangsevakueringen av Familien Michelsen (1944 - 45.)

1945 1-1 Nyttårsaften opprant med klar himmel og noe kaldere. Om formiddagen besøkte jeg Tapio og senere på dagen besøkte de oss. Dagen gikk lystig og hyggelig. _______________________ Ingen notater fra 1-1 til 18-1. _______________________ 19-1 I det nye året har har det ikke vert noe spesielt, alt er stille og rolig her. I går var jeg en tur til Drammen for å lete etter tøyet vårt som ble igjen i Mosjøen, men kan ikke finne det noen steder. En av mine sekker hadde vistnok ankommet Drammen, men ingen viste nå hvor den var blitt sent. I dag fikk jeg høre en gledelig melding om at vi har håp om å få komme hjem til sommeren. Forleden ble det i Kolbotn tatt 2 mann for noe ulovlig virksomhet, antagelig spionasje. Hittil har det vert bra her, men vantrives gjør man. Det kan se ut for at det kan bli noe vanskelig med mat. Margarin er ikke å oppdrive, litt flesk har man fått som erstatning. Har enda 12 kilo margarin til gode. I dag er det nordlig vind og snøfall. ...

7-3 Siden jeg sist skrev er forholdene nesten på samme måte. Bedre forhold med mat har vi nå, da vi har fådt fersk fisk, tran og sild. Her er 50 skogsarbeidere fra Oslo, Lillestrøm og Aarnes - riktig rolige folk. Jeg har jobb hos disse, sager og klyver brensel. Jeg får betalt 1,40 kroner per time, pluss 3 kroner per dag i diettgodtgjørelse og av staten får jeg 1 krone per time. Min daglønn er i alt 19,75 kroner. Sofie arbeider som kjøkkenhjelp og hun har 1,05 per time. Her i området synes det å være nokså spent nå, idet mye tyder på at Sverige kan bli innblandet i krigen. Når Sverige med de alierte, hva blir det her da? Blir muligens kortvarig men en hard krig. Vi er det meget utsatt i dette strøket, men heller det enn denne fangetilværelsen. Her på denne plasse vantrives jeg kolossalt. Her er mange folk av en så kald og overlegen natur at det er unulig å komme i kontakt med dem. De fleste ser ned på oss som om vi med vilje har reist ned hit til byrde og plage for dem. Til Jul fikk...

1-11 Klokken 4 i dag tidlig startet vi fra Nyborg (om natten så falt det litt snø.) Jeg med 11 personer, Harry Gundersen - 4 personer, Sigurd Hansen - 2 personer, Per Endresen - 3 personer, Mary Manninen - 2 personer, Abraham Letho - 5 personer, samt de 10 fra Nesseby - I alt 37 personer var med i de Tyske bilene og ble så kjørt til Langnes i Tana og innkvartert i kirken. Hele østre siden av Tanaelva og oppover til Aleknjarg i Polmak var alle hus nedbrent, hele dalføret  nedover var under røk. En del klærvarer ble utdelt av Tyskerne ifra butikken som var forlatt. 2-11 Alle som var samlet i Tana - stuet i Tyske biler - ca.15-20 i hver bil. Det startet i alt 18 biler til Børselv i Porsanger. Turen gikk i førstningen meget sakte og under snøfall. Til Børselv kom samme dag kun 7 biler  klokken 6 om ettermiddagen, mens resten måtte overnatte underveis, da bilene var gamle og dårlige og led av maskinskade.. Vi som var i de 7 første bilene kom oss over til Billefjord med ferjeb...

8-4 Nå er det så vanskelig med mat som det overhodet kan bli. Vi har forsøkt hva vi kan for å få mat, men det er nå umulig. Jeg har nå fått kjenskap til hvorfor bøndene i Kråkstad hater oss. De kaller oss for nazister, usiviliserte, stygge folk som har rømt vekk fra Russen og har så kommet hit til byrde for de. Ingenting kan såre meg mer enn å bli kalt nazist. De kunne like godt ha rispet meg i armer, ben og rygg med kniv og jeg ville tålt det bedre enn å bli få nazist tittelen. Kan jeg snart få anledning til å flytte vekk fra denne forbannede plasse, gjør jeg det med glede, selv om vi kom til å sulte enda mere andre steder. bare jeg slipper å høre den forbannede N.S. betegnelsen. Jeg har fådt vite at det er fra N.S. hold at det er kommet ut at vi er N.S. Da vi kom hit var førstesønn til frøken Falck og Vesla Jacobsen som var mye sammen med mine barn. Jeg viste at de var N.S. Barna sprette så ut rykter om at de fleste fra Finnmark var N.S. Dette var noe alle bet på med en gang. Fy ...

1-5 Måtte reise til Oslo i dag for om muig å få noen sikre opplysninger. Alt tyder på at krigen nå er slutt, men ingenting er sikkert annet enn at tyskerne har snudd ryggen til Amerika og England og går mot Russland, hvilket jeg tror blir deres undergang. 2-5 Fortsatt ikke noe sikkert om fred. 6-5 Heller i dag ikke noe virkelig nytt. Oppslag fra H.F. og N.S. står side om side med advarsel om å holde fred og ro i landet. Ser ut til at alt vil forløpe seg rolig. 7-5 Klokken halv fire ble det først meldt om tysk kapitulasjon over hele linjen, men først klokken 6 om ettermiddagen turte man å stole på at det var sant. Flaggene gikk til tops over alt og fedrelandsangen ble sunget av alle. Både store og små begynte å masjere i tog med norske flagg. 8-5 Reiste en tur til Oslo for å se på storbylivet. Hele Karl Johan var stappe fullt av mennesker med et hav an norske flagg. Gleden og jubelen var ubeskrivelig. Jeg fikk flere ganger tårer i øynene, så beveget var man, så lykke...

26-10 Stor flyvirksomhet over Varangerbotn, også en del skyting flyene i mellom. Russisk fly skutt ned. Familien evakuert til Sukidalen med buskapen. 27-10 Også i dag noen fly, men ellers rolig. 28-10 Intet nytt av betydning. Søndag, 29-10 I natt hørte man svære drønn og eksplosjoner på sydsiden. Det fortelles at veien ved Sandvik var sprengt og at Russerne har nådt Sandvik. I mitt hus er det inkvartert 40-50 Tyske soldater. 30-10 Rolig her i Suki og i Varangerbotn. På sørsiden er det en del som er arrestert sies det. 31-10 I natt fikk vi melding om tvangsevakuering. Klokken 10 om formiddagen kom en tropp Tyske soldater og jagde oss ut av gammene. Jeg og min hustru vegret oss, men det ble svart at reiser vi ikke så blir vi skutt.  Det ble øyeblikkelig oppbrudd, intet fikk vi med oss. Min hustru ble skremt av trusslene og ble så dårlig at hun måtte bæres til Nyborgmoen. Der var alt i et eneste rot og virvar - alle Tyskerne var på fylla. Klokken 8 ble vi beord...