Mai, 1945.
1-5
Måtte reise til Oslo i dag for om muig å få noen sikre opplysninger. Alt tyder på at krigen nå er slutt, men ingenting er sikkert annet enn at tyskerne har snudd ryggen til Amerika og England og går mot Russland, hvilket jeg tror blir deres undergang.
2-5
Fortsatt ikke noe sikkert om fred.
6-5
Heller i dag ikke noe virkelig nytt. Oppslag fra H.F. og N.S. står side om side med advarsel om å holde fred og ro i landet. Ser ut til at alt vil forløpe seg rolig.
7-5
Klokken halv fire ble det først meldt om tysk kapitulasjon over hele linjen, men først klokken 6 om ettermiddagen turte man å stole på at det var sant. Flaggene gikk til tops over alt og fedrelandsangen ble sunget av alle. Både store og små begynte å masjere i tog med norske flagg.
8-5
Reiste en tur til Oslo for å se på storbylivet. Hele Karl Johan var stappe fullt av mennesker med et hav an norske flagg. Gleden og jubelen var ubeskrivelig. Jeg fikk flere ganger tårer i øynene, så beveget var man, så lykkelig og fri følte man seg. Det som gledet meg mest var at jeg fikk se hjemmefrontens vakthold av slottet sammen med det gamle norske ridende politi. Gleden var no størst når man fikk se de frigitte fangene komme til byen som frie folk. Om kvelden var det noen sammenstøt mellom tyskerne og hjemmefronten. 1 politi, 2 sivile og 1 tysker ble drept. Ellers var det rolig.
9-5
I dag begynte oppryddingen i N.S. rekkene i Kråkstad og Ski. Jubelen er stor med hurrarop idet N.S. rottene blir ført bort.
10-5
Jeg, Emil Henriksen og Petter Josefsen fra Porsanger fikk i stand en liten festlig tilstelning for Finnmarkinger i Kråkstad - hvortil de fleste kom. Anton Elila og Hilmar Svensen fra Alta holdt seg for store til å møte på en fattigslig fest som den vi holdt. Vi var samlet 40 stykker med stort og smått og hadde en fredelig og hyggelig stund sammen. Vi hadde rikelig med kaker og kaffeerstatning. Vi diskuterte også om hjemreisen, m.v.
Man valgte Niska fra Vadsø og meg til å ordne med myndighetene om hurtig hjemsendelse av evakuerte som oppholdt seg på Kråkstad. Klokken 7 gikk Tapio og Tobiassen, og klokken halv ni fikk vi vite at Tapio var tatt av hjemmefronten da han hadde vert medlem av N.S. og ordfører i sin kommune. (Polmak) Samtidig ble Hillbert Iversen fra Alta innbragt av hjemmefronten til avhør.
11-5
Både Tapio og Iversen er løslatt igjen, begge hadde vert medlemmer i N.S. en gang. Hjemmefronten har tatt vakthold ved stasjonen her og det gleder meg usigelig meget å se norske menn igjen gå med gevær å ha vakthold over norsk eiendom.
13-5
En del N.S. rotter er løslatt igjen, hvorfor? Ikke vet jeg, men føler mange ganger trang til et ordentlig oppgjør med disse, men, men. Jeg håper norske myndigheter straffer disse etter fortjeneste. Visst ikke, er jeg klar over at mange kommer til å straffe disse privat. I dag klokken 4 på ettermiddagen kom forsvarsjef kronprins Olaf til Oslo med regjeringsmedlemmer, deriblandt minister Terje Wold.
14-5
Jeg skulle til Oslo i dag, men måtte innstille turen da hjemmefrontens menn skal flytte hit til skolen hvor vi bor. jeg vet min hustru er blitt skremt to ganger av tyskere med våpen i hånden så hun er svært nervøs når hun ser noen kommer med våpen.
Måtte reise til Oslo i dag for om muig å få noen sikre opplysninger. Alt tyder på at krigen nå er slutt, men ingenting er sikkert annet enn at tyskerne har snudd ryggen til Amerika og England og går mot Russland, hvilket jeg tror blir deres undergang.
2-5
Fortsatt ikke noe sikkert om fred.
6-5
Heller i dag ikke noe virkelig nytt. Oppslag fra H.F. og N.S. står side om side med advarsel om å holde fred og ro i landet. Ser ut til at alt vil forløpe seg rolig.
7-5
Klokken halv fire ble det først meldt om tysk kapitulasjon over hele linjen, men først klokken 6 om ettermiddagen turte man å stole på at det var sant. Flaggene gikk til tops over alt og fedrelandsangen ble sunget av alle. Både store og små begynte å masjere i tog med norske flagg.
Reiste en tur til Oslo for å se på storbylivet. Hele Karl Johan var stappe fullt av mennesker med et hav an norske flagg. Gleden og jubelen var ubeskrivelig. Jeg fikk flere ganger tårer i øynene, så beveget var man, så lykkelig og fri følte man seg. Det som gledet meg mest var at jeg fikk se hjemmefrontens vakthold av slottet sammen med det gamle norske ridende politi. Gleden var no størst når man fikk se de frigitte fangene komme til byen som frie folk. Om kvelden var det noen sammenstøt mellom tyskerne og hjemmefronten. 1 politi, 2 sivile og 1 tysker ble drept. Ellers var det rolig.
9-5
I dag begynte oppryddingen i N.S. rekkene i Kråkstad og Ski. Jubelen er stor med hurrarop idet N.S. rottene blir ført bort.
10-5
Jeg, Emil Henriksen og Petter Josefsen fra Porsanger fikk i stand en liten festlig tilstelning for Finnmarkinger i Kråkstad - hvortil de fleste kom. Anton Elila og Hilmar Svensen fra Alta holdt seg for store til å møte på en fattigslig fest som den vi holdt. Vi var samlet 40 stykker med stort og smått og hadde en fredelig og hyggelig stund sammen. Vi hadde rikelig med kaker og kaffeerstatning. Vi diskuterte også om hjemreisen, m.v.
Man valgte Niska fra Vadsø og meg til å ordne med myndighetene om hurtig hjemsendelse av evakuerte som oppholdt seg på Kråkstad. Klokken 7 gikk Tapio og Tobiassen, og klokken halv ni fikk vi vite at Tapio var tatt av hjemmefronten da han hadde vert medlem av N.S. og ordfører i sin kommune. (Polmak) Samtidig ble Hillbert Iversen fra Alta innbragt av hjemmefronten til avhør.
11-5
Både Tapio og Iversen er løslatt igjen, begge hadde vert medlemmer i N.S. en gang. Hjemmefronten har tatt vakthold ved stasjonen her og det gleder meg usigelig meget å se norske menn igjen gå med gevær å ha vakthold over norsk eiendom.
13-5
En del N.S. rotter er løslatt igjen, hvorfor? Ikke vet jeg, men føler mange ganger trang til et ordentlig oppgjør med disse, men, men. Jeg håper norske myndigheter straffer disse etter fortjeneste. Visst ikke, er jeg klar over at mange kommer til å straffe disse privat. I dag klokken 4 på ettermiddagen kom forsvarsjef kronprins Olaf til Oslo med regjeringsmedlemmer, deriblandt minister Terje Wold.
14-5
Jeg skulle til Oslo i dag, men måtte innstille turen da hjemmefrontens menn skal flytte hit til skolen hvor vi bor. jeg vet min hustru er blitt skremt to ganger av tyskere med våpen i hånden så hun er svært nervøs når hun ser noen kommer med våpen.
SLUTT.
Dette var siste notat i dagboken til min Bestefar. Min Onkel Øyvind Michelsen skrev denne dakboken inn på PC i 1995 for å bevare dette for ettertiden. Han mente det var en annen dagbok som ble påbegynt, som omhandler resten av tiden på Kråkstad og om sider turen tilbake til Varangerbotn og Finnmark. Hans 3 sønner som han nevner med savn og fortvilelse flere ganger ble gjenforent i god behold da resten av familien endelig kom hjem.
Mannen som pennførte denne dagboken om de dramatiske ukene og mnd, høsten 44 og våren 45. Johan Michelsen med sin hustru, Esther Michelsen forran deres hjem i Varangerbotn tidlig på 70 tallet. De hadde 12 barn hvorav de fleste ble med på den til tider farlige og strabasiøse turen sørover.
Hele familien samlet med barn og barnebarn i Varangerbotn rundt 1972
Kommentarer
Legg inn en kommentar