Introduksjon.

I flere år så har jeg hadt en kopi av en dagbok som min Bestefar, Johan Michelsen skrev under de dramatiske dagene på høsten, 1944 da han selv, hans kone og flere av deres barn ble tvangsevakuert fra sitt hjem i Varangerbotn, og den påfølgende strabasiøse turen sørover, deres opphold der, og den bekymringen og usikkerheten som de hadde for de av deres barn, heunder min Far som hadde rømt til fjells og blitt igjen. Mine Besteforeldre og min Far er alle gått bort, men i lys av ikke bare deres minne, men også for å bevare for ettertiden en liten del av den sivile siden fra denne epoken i Norsk historie, så har jeg valgt å legge ut denne dagboken i sin helhet, slik den en gang var skrevet av min Bestefar.


Søndag, 13 Oktober, 2019.
Kjell A Michelsen
Erwin, TN
USA.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mars, 1945

7-3 Siden jeg sist skrev er forholdene nesten på samme måte. Bedre forhold med mat har vi nå, da vi har fådt fersk fisk, tran og sild. Her er 50 skogsarbeidere fra Oslo, Lillestrøm og Aarnes - riktig rolige folk. Jeg har jobb hos disse, sager og klyver brensel. Jeg får betalt 1,40 kroner per time, pluss 3 kroner per dag i diettgodtgjørelse og av staten får jeg 1 krone per time. Min daglønn er i alt 19,75 kroner. Sofie arbeider som kjøkkenhjelp og hun har 1,05 per time. Her i området synes det å være nokså spent nå, idet mye tyder på at Sverige kan bli innblandet i krigen. Når Sverige med de alierte, hva blir det her da? Blir muligens kortvarig men en hard krig. Vi er det meget utsatt i dette strøket, men heller det enn denne fangetilværelsen. Her på denne plasse vantrives jeg kolossalt. Her er mange folk av en så kald og overlegen natur at det er unulig å komme i kontakt med dem. De fleste ser ned på oss som om vi med vilje har reist ned hit til byrde og plage for dem. Til Jul fikk...
Les mer

Varangerbotn, Oktober, 1944.

26-10 Stor flyvirksomhet over Varangerbotn, også en del skyting flyene i mellom. Russisk fly skutt ned. Familien evakuert til Sukidalen med buskapen. 27-10 Også i dag noen fly, men ellers rolig. 28-10 Intet nytt av betydning. Søndag, 29-10 I natt hørte man svære drønn og eksplosjoner på sydsiden. Det fortelles at veien ved Sandvik var sprengt og at Russerne har nådt Sandvik. I mitt hus er det inkvartert 40-50 Tyske soldater. 30-10 Rolig her i Suki og i Varangerbotn. På sørsiden er det en del som er arrestert sies det. 31-10 I natt fikk vi melding om tvangsevakuering. Klokken 10 om formiddagen kom en tropp Tyske soldater og jagde oss ut av gammene. Jeg og min hustru vegret oss, men det ble svart at reiser vi ikke så blir vi skutt.  Det ble øyeblikkelig oppbrudd, intet fikk vi med oss. Min hustru ble skremt av trusslene og ble så dårlig at hun måtte bæres til Nyborgmoen. Der var alt i et eneste rot og virvar - alle Tyskerne var på fylla. Klokken 8 ble vi beord...
Les mer

Desember, 1944.

1-12 Jeg er syk og har ligget hele dagen. Riktig godt vær, forrige Fredag falt det litt snø, men nå er det borte igjen. Nei, hvor tungt jeg har det mange ganger. Især på Søndagene når jeg ligger å tenker på mine kjære gutter. Har de sluppet fra dette med livet og hvordan har de det? Det er så tungt å ikke vite noe om dem der hjemme. 2-12  Var i byen, men fikk ikke utrettet noe. Søndag 3-12 Besøkte Abraham. På hotellet var også Alf Larsen og Aastrøm, samt Bekeng. En del brennevin og fylla, Bekeng deltok ikke. 4-12 Intet nytt av betydning. 5-12 Tapio og andre har reist til Kråkstad og innlosjert på bondegårder. 6-12 En tur til byen. Var innom N.K.Ls hovedkontor og snakket med kontorsjefen, disponenten og formannen. Disponenten opplyste at jeg kunne få utbetalt innskuddspengene mine. Ved nærmere undersøkelse  viste det seg at jeg ikke hadde innskudd innestående der. Altså har ikke Falk sendt inn vårt innskuddskapital. Hvor har det blitt av pengene? Har Falk ...
Les mer